PP/KENNETH SCHYTTE MYRUP, DANSK STABSOFFISER I NATO IMS (MILITÆRKOMITEENS STAB)
Det ukrainske samfunnet har motstått hybride russiske angrep i mer enn åtte år, og siden 24. februar 2022 invasjon og total krig. Det er mange faktorer bak dette heroiske forsvaret, som ikke bare har vist ukrainsk utholdenhet, motstandskraft og tapperhet på slagmarken, men i alle deler av samfunnet.
For undertegnede er nøkkelelementer helhetlig styring (‘whole of society approach’), strategisk kommunikasjon, intelligent forberedelse av slagmarken, utnyttelse av etterretningsnettverk, en innovativ tilnærming til kamp- og logistikkstøtte, og implementering og utnyttelse av et sterkt territorielt forsvar (TD), samt en sterk base av frivillige.
Ukrainas moderne territorialforsvar startet med Maidan-revolusjonen i 2013/2014. Mange av de frivillige formasjonene ble integrert i de frivillige bataljonene for å motstå den russiske hybride aggresjonen.
Etter å ha innsett at et brudd med den sovjetiske og post-sovjetiske fortiden i militær trening var nødvendig, begynte disse enhetene å samarbeide med internasjonale instruktører (Georgisk Rådgivende Gruppe og andre). Det var i utgangspunktet ikke tid til å rette opp i alle feilene i det gamle systemet, men mellom 2014 og 2016 ble læreplanen og kulturen til de nye forsvarsstyrkene utviklet. Dette inkluderte nye tilnærminger til reservestyrker og territorielt forsvar.
En stadig viktigere del av den nye tilnærmingen var integrering av alle tidligere “private” og frivillige selvforsvarsgrupperinger, i innenriksdepartementets politistrukturer, og senere i den ukrainske nasjonalgarden. De var basert på NATO-kompatible konsepter for trening, utholdenhet og kamp, og besto krigens prøve i Mariupol, Hostomel, Sumy og Bakhmut.
Det nåværende systemet for territorielt forsvar, inspirert av baltiske og nordiske modeller, ble godkjent med den nye loven «On the Foundations of National Resistance», vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen og signert av Presidenten 21. juli 2021 – med implementering 1. januar 2022.
Det ble etablert en styringsstruktur som på en god måte integrerte det territorielle forsvaret i resten av de væpnede styrker, og samtidig koblet dem til lokale og regionale administrasjoner, som spiller en stor rolle i det generelle kriserespons- og motstandssystemet i Ukraina.
Frivillige avdelinger danner tropper og/eller kompanier innen lokalsamfunn, bataljoner innen distrikter, og brigader innenfor regioner. Alle med eget kommando- og kontrollapparat, og evne til å ta opp kampen mot en fiende uavhengig av hverandre.
Det handlet ikke bare om å skape militære kapasiteter, men å styrke grunnlaget for en bredere integrering av en defensiv nasjonal vilje, der alle borgere fra 16 til 60 år vil kunne bidra til sikkerheten for, og forsvaret av landet.
Basert på et tradisjonelt vernepliktsystem, var reservekomponenten i Ukraina allerede godt etablert. Reserven er delt inn i fire hovedkategorier: operativ reserve, som først og fremst skal forsterke regulære forsvarsenheter; mobiliseringspersonell, inkludert vernepliktige som skal forsterke aktive treningssentre; en territoriell reserve; og en offentlig reserve, som består av en bred beredskapsbrønn av personell som kan brukes til å fylle på i alle de ovennevnte kategoriene.
Fra denne reservestrukturen, og med byggingen av nye formasjoner, ble det etablert en fredstidsstruktur med opptil 10 000 fast ansatte. I krigstid øker denne til 130 000, med ambisjon om å etablere og trene totalt 25 brigader og 23 uavhengige infanteribataljoner.
Utvalgte enheter skal mobiliseres innen to timer etter et angrep, hovedkvarteret skal være på plass innen to dager, bataljoner innen tre dager og brigader innen sju til ni dager. Oppgavene i krise og krig, som en integrert del av de væpnede styrker i Ukraina, er hovedsakelig knyttet til å opprettholde lov og orden, til sikkerhet og beskyttelse av offentlig eiendom – og, sammen med de væpnede styrkene, å bekjempe fiendens sabotasje, foreta rekognosering, og til til syvende og sist å delta i kampavdelinger. I fredstid er fokus på forberedelse, inkludert opplæring av ukrainske borgere til forsvar av staten – og klargjøring for krigsoppgaver.
TD-enhetene bemannes etter et kombinert prinsipp: personell som skriver kontrakt med TD, og reservister i den territorielle reserven.
De enkelte avdelingsstrukturene er i fredstid organisert rundt en kadre av regulære offiserer og underoffiserer, som gjennomfører opplæring og forbereder en potensiell mobilisering. De fleste av disse kadrene har vært engasjert i kampene i Øst-Ukraina siden før 24. februar 2022, og har bevist sin stridsevne.
Opplæring gis i fire kategorier basert på den individuelle tilknytningen til TD. Fra de er 16 år kan videregående elever motta militær og “patriotisk” utdanning en gang i måneden. Dette kan følges av grunntrening to ganger i året for alle borgere i alderen 18 – 24 år, som forberedelse til militærtjeneste. Til slutt er grunnlaget for reserven ment å genereres gjennom årlig opplæring av den del av befolkningen som er i alderen 24 – 60 år.
Individuelle våpen til tjenestemenn og reservister lagres på området til permanente tjenestestasjoner eller i anviste lagerlokaler. Under utførelse av tjeneste er de autorisert til å motta, lagre og bruke også personlige våpen og ammunisjon – på betingelse av at det gjøres i samsvar med nasjonal lovgivning.
Bemannings-, utstyrs- og ytelsesnivået til TD-enhetene er svært mangfoldig, med en tre-sjikts struktur fra den profesjonelle delen i brigader og bataljoner, til de lokale frivillige enhetene som utfører sine oppgaver ved siden av en dagjobb, selv i krigstid.
De første lærdommene fra krigen i Ukraina viser tydelig at moderne krig ikke kan utkjempes og vinnes uten frivillige og reservestyrker. Disse strukturene er avgjørende for å støtte de væpnede styrker og andre instanser innenfor forsvars- og sikkerhetssektoren, og innkapsler den nasjonale viljen til å kjempe en utmattende, eksistensiell krig.
Selv om forsvars- og sikkerhetsstyrkene i Ukraina var godt forberedt, var de utsatt for en høy grad av «krigståke» i den første perioden av det altomfattende russiske angrepet i februar 2022. Forsvaret ble hurtig supplert med operative og territorielle reservesoldater. TD-enheter ble raskt satt inn, først for å sørge for lokal sikkerhet og forsvar, senere i defensive og offensive operasjoner mot pansrede russiske formasjoner.
Forberedelse, opplæring og øvelse –inkludert bruk av nylig mottatt vestlig utstyr – og introduksjon og bruk av nye teknologier som tradisjonelt tar mange år med forskning, utvikling og opplæring å innføre – ble raskt og effektivt utført. TD-systemet har bevist sin berettigelse og er nå også gjennomført innenfor luftforsvaret, og potensielt også innenfor sjøforsvaret.
Det nye TD-systemet var knapt introdusert da den altomfattende krigen startet. Flere utfordringer dukket opp, og hindrer til en viss grad fortsatt innsatsen.
Nivået og balansen på finansieringen for å styrke utviklingen av TD-enhetene er ikke etablert ennå. På grunn av dette, og fortsatt umodne prosesser og strukturer, er tilstrekkelig med utstyr og våpen fortsatt ikke tilgjengelig, spesielt for de lokale enhetene som baserer seg på at soldatene fortsetter i sine daglige jobber og utfører militære oppgaver på kvelder og i helger. Derfor har Ukraina tillatt at mange av reserve- og TD-avdelingene bruker personlige jaktvåpen og ammunisjon under tjenesten. Andre grunnleggende behov blir dekket av frivillige bidrag gjennom et utbredt nettverk av felles finansierte prosjekter – i tillegg til det offisielle logistikksystemet.
Mange lokale TD-soldater og reservister fortsatte med tilleggstrening nasjonalt eller ved hjelp av internasjonale partnere før de begynte i de vanlige væpnede styrkene. Dessverre ser det ut til at disse soldatene er blant de som har den høyeste graden av døde og sårede (tapstall).
Tidligere erfaringer fra andre kriger om at det ofte er nykommere og det minst trente personellet som lider mest, ser ut til å være riktig også her. Tilleggstrening og slagmarkstilpasning er derfor svært viktig og bør ha høyeste fokus. Ikke velgjennomført trening før utplassering og integrering av TD-enheter, vil føre til høye tapstall.
Inspirasjonen for det ukrainske territorielle forsvaret kommer fra Norden og Baltikum. Oppgavene, strukturen, organiseringen og de tette båndene til alle deler av samfunn og lokalmiljø, er veldig like som i Danmark og Norge.
Ukraina har fremdeles en veldig annerledes forståelse av juridiske konsekvenser, individuelle borgerrettigheter og utvikling av frivillige organisasjoner generelt. Landet har imidlertid i løpet av svært kort tid kommet langt når det gjelder å utvikle en demokratisk basert forståelse av forsvar. Med hjelp fra Vestlige reservistorganisasjoner kan denne forståelsen bli ytterligere utviklet og beriket.
I Danmark og Norge har Heimevernet til dels samme rolle som det Territorial Defence Forces har i Ukraina og enkelte andre land.
