Det er et stort behov for å frakte mange sårede og syke bort fra fronten øst og sørøst i Ukraina. En ambulanse tar i praksis kun én person under behandling. Dermed oppsto idéen om å bygge ambulansebusser. Norge tok på seg prosjektet, og NROF-medlem Ronald Rolfsen fikk oppdraget som prosjektleder.
PP/ROY THORVALDSEN
Ronald har gjennom flere tiår vært involvert i utvikling av ambulanser. Han har blitt brukt i både nasjonale og internasjonale prosjekter, og er oppnevnt som nasjonal ekspert til en arbeidsgruppe som utarbeider europeiske standarder for ambulanser. Han er pensjonert spesialrådgiver ved prehospital klinikk på Oslo universitetssykehus (OUS). Skjønt ”pensjonist”, han har knapt sittet stille siden han måtte gå for aldersgrensen.
Det tok nemlig ikke lang tid før den tidligere arbeidsgiveren ringte for å dra nytte av Ronalds enorme kunnskap, erfaring og evne til å tenke utenfor boksen. Det var i slutten på mai i fjor at telefonen kom. Norge hadde fått en henvendelse fra EU-kommisjonen, som igjen var anmodet av ukrainske myndigheter om bistand til å skaffe ambulansebusser til bruk inne i Ukraina.
Det finnes hospital-tog som kan brukes til syketransport i det krigsherjede landet, men tog er som kjent avhengig av skinner og kan derfor ikke kjøre overalt. Dessuten er jernbaner ofte mål for angrep og sabotasje i væpnede konflikter, ettersom de brukes til transport av militært materiell.
Ideen om å bruke busser kom fra en norsk lege som jobber i WHO, Verdens helseorganisasjon. Ukrainerne ba da også spesielt om assistanse fra Skandinavia, der landene har lang erfaring med bruk av busser til transport av pasienter. I Norge kjenner vi dette som Helseekspressen.
Mangel på busser
– Den første utfordringen var å skaffe busser. Leveringstiden på nye busser med rullestolheis er fra ni til tolv måneder. Dessuten hadde turistnæringen våknet opp igjen etter koronapandemien, og det var derfor ikke lett å skaffe brukte busser i tilfredsstillende stand heller, sier han.
Forespørselen var på åtte busser. Det lot seg ikke gjøre. Men i slutten av juni var fire aktuelle, brukte busser reservert: To Volvo-er, en MAN og en Scania. I august lyktes det å få tak i en Scania til. Fem busser i alt. Og de kan hver transportere fem bårepasienter om gangen. Tre av båreplassene ble forberedt for transport av pasienter under pågående intensivbehandling.
Rett før sommerferien
– Den andre store utfordringen var å finne noen som kunne ta seg av ombyggingen; hvem hadde kapasitet til å ta dette prosjektet på strak arm, og rett før sommerferien? Heldigvis ordnet det seg. Løsningen ble Volvo Bus Body Repair Center i Säffle, Sverige; de er spesialister på reparasjoner og ombygging av busser, sier Ronald.
– Den tredje utfordringen var at mye av det tiltenkte medisinske utstyret ikke er lagervare – som bårene som skulle monteres inne i bussene. Vi valgte Ferno Pegasus bårer, da dette er et produkt som er brukt i de norske helseekspressene.
Normalt er det ti-tolv ukers leveringstid på slike bårer, men etter direkte henvendelse til produsenten i England, klarte de å levere bårene på bare tre uker. Ønsket om å hjelpe var stort, og de kastet alt annet til side for å kunne lage bårer til Ukraina. Dette var av avgjørende betydning, understreker prosjektlederen.
Det var også en stor utfordring å skaffe nødvendig medisinsk utstyr i tide. Mange leverandører sliter med leveranser etter pandemien, og lite utstyr var lagervare. Valg av utstyr ble koordinert med ukrainsk helsepersonell.
Avansert utstyr
Bussene er levert med alt utstyr som trengs for syketransport og nødvendig behandling av pasienter underveis. Mange medicer (sanitetsspesialister) vil nikke anerkjennende til disse detaljene:
- Hver buss ble levert med tre respiratorer, ni sprøytepumper, fem multimonitorer, tre elektriske sug og en defibrillator (hjertestarter).
- Alle båreplasser har to hurtigkoblinger for oksygen, to ti-liters oksygentanker, inntil tolv ekstra gassflasker i bagasjerommet under bussen, pusteluftkompressor med Hopcalite-filter som renser luften for farlig karbonmonoksid (eksos fra bussen) og konverterer den til relativt ufarlig karbondioksid – og uttak for pusteluft og luftdrevet ejektor-sug ved hver intensivplass
- Hvert kjøretøy har i tillegg to LESS-pakker med fire lettbårer, to Ferno scoop-bårer, bærestol, Pedi-Mate barnesikring og barnesete.
- Alle bussene har nylig vært på service, og har et reservedelsett med ting som vifteremmer, belg til luftfjæring, og filtre for diesel, olje og luft. De er levert med drivstoff, blålys og sirene og ferdig merket i henhold til nasjonal ukrainsk ambulansemerking. Helt klare til bruk, med andre ord.
Bussene ble merket med flaggene til Ukraina, Norge og EU samt merket til WHO.
Alt personell involvert i prosjektet fikk utdelt prosjektets skuldermerke med det norske og ukrainske flagget, Star Of Life-symbolet[1] og teksten «Norge – EMS BUSES – УКРАЇНА [Ukraina] – AD PACEM[2]»
[1] Blå sekstakket stjerne på hvit bakgrunn. I stjernen ses asklepiosstaven. Symbolet brukes verden over som kjennetegn for ambulansetjenester og -personale.
[2] Latin for ”Mot fred”.
Kjørt til Polen for overlevering
Bussene ble fraktet med ferge til Gdynja og kjørt for egen maskin de 700 kilometerne ned til Rzeszów i det sørøstlige Polen, rundt 100 kilometer fra grensen til Ukraina, for overlevering. Sjåfør var en kjøreinstruktør som var med fra Volvo Norge. Ronald har også buss-sertifikat, slik at de kunne dele på den lange distansen.
I Polen fikk de ukrainske sjåførene og helsepersonellet som skal betjene bussene grundig opplæring og trening.
– Vi skulle ikke lære dem opp til å bli sjåfører, leger, sykepleiere eller medicer, men dette var nytt utstyr for dem, slik at nødvendig teknisk og operasjonell innføring og veiledning ble gitt, sier Ronald.
– Det medisinske ansvaret for prosjektet ble ivaretatt av overlege Gunnar Farstad ved Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus. I tillegg hadde vi med oss to svært erfarne norske anestesioverleger fra Luftambulanseavdelingen, som sørget for at ukrainerne fikk den aller beste medisinske instruksjonen som er mulig å oppdrive.
Administrativ og praktisk støtte til gjennomføringen av prosjektet ble gitt av EU, WHO, Oslo universitetssykehus og Helsedirektoratet. Bussene har flere fordeler i forhold til vanlige ambulanser, enn antall pasienter som kan fraktes samtidig. Med unntak av de to første bussene som ble levert er det toalett om bord, noe som gjør at man ikke behøver å stanse for annet enn eventuelt å bytte sjåfør. Ukraina er et stort land, og syketransportene kan gå over 100 mil og mer – omkring tolv timers kjøring.
– Når man skal kjøre så langt vil muligheten til slikt som å spise underveis, eller bare å kunne strekke på bena, utgjøre en veldig stor forskjell for både pasientene og helsepersonellet som jobber om bord, i forhold til å ligge eller sitte bak i en ambulanse, sier Ronald.
Levert på uavhengighetsdagen
Den første bussen ble levert ferdig ombygget og utstyrt for syketransport den 24. august, bare tre måneder etter at Norge tok på seg oppdraget. Dette er ikke en hvilken som helst dato, det er nemlig datoen for Ukrainas erklæring om uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.
Også til Norge
Pasientene som fraktes i sikkerhet med bussene flyttes til sykehus nord- og nordvest i Ukraina, i Polen, eller blir fraktet videre til andre land. Noen kommer også til Norge. En sjette buss som er donert står på Jasionka-flyplassen ved Rzeszów for å lette forflytningen av pasienter ut til de ventende flyene som skal ta pasientene videre til sykehus andre steder i Europa.
– Alle kjøretøy, også ambulanser, som skal ut til flyet, må gjennom sikkerhetskontroll, og da er det mer rasjonelt også her å frakte flere pasienter i hvert kjøretøy, sier Ronald.
At innsatsen blir verdsatt ble tydelig den 12. mars, da Ronald og teamet var på medevac-huben på Jasionka-flyplassen for å overlevere ekstrabussen.
”Stor sjef på vei, med enda større sjef”
– Jeg fikk en telefon fra en kollega, som sa at ”Stor sjef er på vei, sammen med enda større sjef…” Jeg skjønte ikke umiddelbart hvem han mente, men snart dukket både Forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Forsvarssjef Eirik Kristoffersen opp. De hadde bestemt seg for å stikke innom og se på medevac-hubben på vei fra møtet med president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv – og da benyttet de naturligvis også anledningen til å ta bussen i nærmere øyensyn og hilse på det norske teamet.
Militæret vil også ha busser
Ambulansebussene er en del av det sivile helsevesenet, men verdien av prosjektet for totalforsvarsinnsatsen i Ukraina er stor – og nå har militæret i landet bedt om å få tilsvarende busser. Norge har sagt ja til å levere fem kjøretøy. De får tilsvarende utstyr, kapabilitet og kapasitet som de sivile bussene, men bygges naturligvis etter militære spesifikasjoner.
