Gjennom krigsårene ble ett spesielt fotografi av kong Haakon og kronprins Olav svært godt kjent blant norske og allierte styrker over store deler av verden. Bildet ble et samlende symbol på den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten.
PP/PER ARNT HARNES
Kongen og regjeringen i dekning
Etter tyskernes bombetokter over Elverum og Nybergsund 11. april 1940, var det tydelig at kongen, kronprinsen og regjeringen var prioriterte bombemål for okkupasjonsmakten. Bombingene medførte 34 drepte denne dagen. I dagene og ukene som fulgte, gjaldt det for regjeringsmedlemmene og kongefølget å holde seg i skjul.
Elverumsfullmakten, som ble vedtatt på Elverum 9. april 1940, ga regjeringen et grunnlag for å treffe avgjørelser på vegne av Stortinget. Regjeringen skulle ivareta landets interesser inntil Stortinget igjen kunne samles under normale omstendigheter. Samtidig ble det vedtatt at regjeringen skulle utvides med tre konsultative statsråder fra partiene Høyre, Venstre og Bondepartiet.
Det neste statsrådsmøtet for regjeringen og kongen ble avholdt 22. april på Stuguflåten pensjonat ved Lesja, der opprettelsen av det statseide rederiet Nortraship ble vedtatt. Fra Stuguflåten reiste kongen og kronprinsen ned Romsdalen og videre til Molde. De ankom Storkaia med rutebåten Romsdal natt til 23. april.
Etter en dag i fylkesmannsboligen, flyttet kongen og kronprinsen inn på Glomstua, en stor villa eid av Mathilde Preuthun. Ut på ettermiddagen samme dag ankom også regjeringsmedlemmene til Molde i biler. De tok inn på hotell Knausen på østsiden av byen der det foregikk statsrådsmøter med kongen både 26. og 29. april.
På leting etter kongen
Mot slutten av april 1940 ble det opprettet et presse- og informasjonskontor i Ålesund. Per Bratland fra A-pressen var en av journalistene som hadde reist nordover fra Oslo. Ved pressekontoret ble muligheten for å lage en artikkel som viste at regjeringen og kongen fortsatt utøvde sine embetsoppgaver, diskutert.
Det var viktig å få publisert disse nyhetene fra statsledelsen, samtidig som pressen ikke måtte røpe hvor kongen og regjeringen befant seg. Per Bratland ble satt på saken. Han håpet på å få et intervju med kongen om de dramatiske hendelsene i Elverum og Nybergsund.
I sitt forsøk på å oppspore kongen og regjeringsmedlemmene, reiste Per Bratland først med bil til Åndalsnes 25. april. I bilen hadde han også med seg siste nummer av Soldatavisa som han skulle distribuere blant militære mannskaper på Setnesmoen. Deretter hadde han planlagt å kjøre mot Dombås og sørover Gudbrandsdalen, hvor han regnet med at kongen og regjeringen oppholdt seg.
På Åndalsnes ble han imidlertid stoppet av militære vaktposter som nektet ham å fortsette –ettersom det var usikkert hvor langt den tyske framrykkingen var kommet. I stedet ble han rådet til å kjøre mot Molde.
Utenfor Åndalsnes traff Bratland på en kolonne lastebiler som også hadde kurs mot Molde. Lederen for lastebiltransporten viste seg å være Fredrik Haslund, som var ute på et viktig oppdrag. Han ønsket at Bratland skulle overlevere en melding til medlemmer av regjeringen i olde. Lastebilkolonnen ville ikke ankomme Molde før ut på formiddagen neste dag.
Møtet endte med at Bratland fikk oppdrag som kurer, med viktig informasjon som han skulle levere til kontaktpersoner som ville møte Bratland i Molde.
Til Molde
Da Per Bratland nærmet seg Molde natt til 26. april, ble han stoppet ved en vaktpost øst for sentrum. Derfra ble han henvist videre til en ventende bil der Bratland straks dro kjensel på finansminister Oscar Torp og fylkesmann Trygve Utheim.
Etter å ha overlevert meldingen fra Haslund var det tydelig at Torp og Utheim hadde fått informasjonen de ventet på. Da benyttet Bratland anledningen til å legge fram sitt ønske om et intervju med kongen, som han antok oppholdt seg i Molde-området.
Utheim og Torp kunne ikke svare på en slik forespørsel, men det ble avtalt at Bratland skulle oppholde seg i Molde og vente på avklaring.
I et NRK-intervju fra 1965 har Bratland forklart at han ikke kan huske hvor lenge han oppholdt seg i Molde, men at han bodde på hotell Knausen fra 26. april. Samme dag ankom Haslund og lastebilene med det som viste seg å være Norges Banks gullbeholdning. Omkring 42 tonn gull ble lagret i kjelleren ved Confektionsfabrikken i Molde.
Bratland har fortalt at han intervjuet flere av regjeringsmedlemmene på hotell Knausen. Han deltok også i møter med regjeringsmedlemmer på hotellet, og da ivret særlig utenriksminister Koth for at Bratland skulle få intervjue kongen. Koth mente at intervjuet og bilder burde sendes til en rekke av landets frie aviser som kunne publisere informasjonen om kongens og regjeringens arbeid på et ukjent sted i Norge.
Neste dag fikk Bratland bekreftet at han skulle få treffe kongen. Avtalt oppmøtested var ved fylkesmannsboligen Møretun der Bratland ble tatt imot av fylkesmann Utheim. Så ble Bratland henvist til en ventende bil med sjåfør.
Før Bratland ble plassert i bilen, satte Utheim på ham et solid bind for øynene. Bratland måtte også love at han ikke skulle forsøke å orientere seg om hvor han ble kjørt til kongens oppholdssted.
Ved Bomstua
Etter en kjøretur på 10-15 minutter endte bilen opp ved en stor, rød villa der bindet foran øynene ble tatt av. Sjåføren ba Bratland se mot husveggen og vente utenfor. I det samme ulte flyalarmen fra den høye pipa ved Bolsøy Meieri.
Ut fra huset kom noen menn i uniform. Sammen gikk de oppover mot et skogholt ovenfor bygningen. Bratland gjenkjente straks kong Haakon og kronprins Olav. Uten nærmere avklaring fulgte han etter kongen og kronprinsen mot skogkanten, samtidig som han tok fram fotoapparatet.
Bratland har senere fortalt at det knapt ble vekslet noen ord under fotoseansen. De første bildene ble tatt på litt avstand i helfigur der kongen og kronprinsen stod litt fra hverandre. Etter hvert gikk Bratland noe nærmere samtidig som han anmodet kronprinsen om å flytte seg noen skritt mot kongen.
Da han fikk en bjørkestamme mellom de to hovedpersonene, skjønte Bratland at han hadde fått det motivet han ønsket seg. Kongen og kronprinsen så alvorspreget og omtenksomt ut i luften. Bratland tok minst 18-20 bilder av filmrullen, men i dag kjenner vi bare til fem–seks av disse.
Etter en stund oppe ved skogholtet gikk flyalarmen igjen og varslet «faren over». Kongen og kronprinsen gikk da tilbake mot huset, mens Bratland fulgte etter. De skiltes utenfor inngangsdøren uten at Bratland sa noe om intervjuet han hadde planlagt. Han følte ikke at situasjonen var riktig, og sjåføren dukket også opp utenfor bilen.
Så måtte Bratland gjennom den samme prosedyren med bind for øynene, etterfulgt av en kjøretur på kryss og tvers i byområdet, før bilen endte opp ved fylkesmannsboligen Møretun. Bratland kunne mange år senere fastslå at avstanden mellom Glomstua og Møretun er omkring fire-fem hundre meter.
Fra Ålesund til Sverige
Per Bratland har fortalt at han samme dag, trolig 28. april, kjørte tilbake til Ålesund i bilen han disponerte. I Ålesund oppsøkte han fotograf Sponland. Der ble filmen framkalt, og Sponland laget også noen kopier som Bratland mottok.
Avtalen med Sponland gikk ut på at Bratland skulle komme tilbake senere for å hente flere bildekopier og negativene fra filmen. Allerede 1. mai måtte imidlertid Bratland reise fra Ålesund uten at han hadde fått tilbake negativene og flere kopier av kongebildene. Sammen med andre journalister fra pressekontoret reiste han nordover om bord i to ishavsskøyter.
For mange av journalistene var planen å komme seg videre til Sverige. Bratland gikk derfor i land i Bodø hvor han sammen med andre fikk ordnet med skyss over svenskegrensen og videre sørover til Stockholm.
I midten av mai kalte den norske ambassaden inn til internasjonal pressekonferanse der Per Bratland deltok. Bratland informerte forsamlingen av pressefolk om sitt møte med kong Haakon og kronprins Olav et sted i Norge der det ble avholdt statsrådsmøter under dramatiske krigshandlinger. Samtidig hadde Bratland fått laget flere kopier av kongebildene som han velvillig delte ut blant de frammøtte.
I dagene etter pressekonferansen ventet Bratland og de ambassadeansatte spent på artiklene i svenske aviser. Men oppslagene lot vente på seg. Svenske myndigheter og redaktører følte seg i en vanskelig situasjon. Sverige var nøytralt, og avisene vegret seg for å bruke stoffet.
Redaktør Elsa Nyblom i ukebladet Veckojournalen ble den første til å trykke kongebildet, i en stor reportasje 20. mai 1940. Senere fulgte flere redaktører etter og publiserte kongebildet til Bratland. Det tok imidlertid et års tid før bildene ble verdenskjente gjennom en stor artikkel i magasinet Life i New York.
Informasjonskontor i Stockholm og London
I tilknytning til den norske ambassaden ble det opprettet et informasjonskontor i Stockholm der Per Bratland arbeidet fram til 1941. Gjennom illegale kanaler greide fotograf Sponland i Ålesund å sende negativene fra Bratlands filmrull til Stockholm, men da var Bratland allerede reist videre til regjeringens informasjonskontor i London.
Først etter krigen fikk Bratland oversendt en pakke med papirer og bilder fra kontortiden i Stockholm. I NRK-intervjuet fra 1965 forteller han at filmrullen med kongebildene fra Molde dukket opp da han tok seg tid til å gjennomgå denne pakken mange år senere.
I London ledet Per Bratland fotoavdelingen ved regjeringens informasjonskontor fra 1941 til 1945. I denne perioden var det stor pågang etter kopier av kongebildet fra Molde. Bildet ble blant annet brukt på utstillinger som Army Education arrangerte i mange allierte militærleirer over hele verden.
Overalt ble bildet et symbol på den ukuelige norske motstandskampen mot okkupasjonsmakten. Dette ble ytterligere forsterket etter at president Roosevelt hadde holdt ”Look to Norway” -talen i forbindelse med overleveringen av jageren KNM Haakon VII ved Washington Navy Yard i september 1942.
Diktet Kongen av Nordahl Grieg
Nordahl Grieg oppholdt seg i Molde samtidig med kongen, kronprinsen og regjeringen i april 1940, ettersom Grieg var en av soldatene som fulgte gulltransporten. Sommeren 1942 ble Per Bratland oppsøkt av Grieg i London. Grieg ønsket gjerne å få vite mer om begivenhetene rundt kongebildet.
Senere samme år skrev Grieg diktet Kongen i forbindelse med 70-årsdagen til kong Haakon. Grieg fremførte diktet for første gang da han besøkte norske soldater og mannskaper på Jan Mayen i august 1942. Første verset går slik:
Slik vil Kongen leve for oss:
Ved en sølvblek bjørkestamme,
mot en naken vårskogs mørke,
står han ensom med sin sønn.
Tyske bombefly er over.
I ettertid har kongebildet fra Molde og dette diktet av Nordahl Grieg alltid vært nært knyttet sammen.
Et bjørketre et sted i Norge
Da kongebildet første gang ble publisert i Veckojournalen i Sverige, ble det oppgitt at det var tatt en plass i Midt-Norge. Etter krigen var det flere som begynte å lete etter dette stedet.
I 1947 skrev Bratland en artikkel om bildet i ukebladet Aktuell, men heller ikke han kunne oppgi nøyaktig hvor i Molde bildene ble tatt. Dette ble først fastslått i 1948 av to historieinteresserte kristiansundere.
Et minnesmerke ble reist av Lotteforeningen i juni 1955 med en inskripsjon hentet fra diktet Kongen. Senere har det også blitt anlagt en fredslund og satt opp en informasjonstavle ved Glomstua.