Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsperson, har skrevet en kronikk som har stått på trykk i flere av landets aviser den siste uken.

Flere reservister øker forsvarsevnen

Med den nye Langtidsplanen for forsvarsektoren (LTP) innføres en aktiv reserve i hele Forsvaret. Flere reservister gir et mer utholdende forsvar, og et forsvar sterkere forankret i folket. Det skal også opprettes flere nye mobiliseringsbataljoner på Østlandet.

Forsvaret skal vokse med 2200 ansatte, og 3000 flere vernepliktige i førstegangstjeneste årlig. Forsvaret har behov for å utnytte kompetansen til soldater utover den tidsbegrensede vernepliktstiden på 19 måneder. Løsningen ligger i en aktiv reserve med soldater og spesialister på kontrakt. En utvidet reservistordning vil være et betydelig tilskudd til Forsvarets operative evne, og i visse tilfeller en forsterkningressurs til den sivile beredskapen.

Et viktig tiltak i den nye langtidsplanen er opprettelsen nye mobiliseringsavdelinger i Forsvaret. Flesteparten av mobiliseringsavdelingene ble avviklet etter den kalde krigen. Nå tørkes støvet av den gamle mobiliseringstankegangen, der Forsvarets styrkestruktur i krise og krig er betydelig større enn i fredstid.

Bemanningsutfordringene i Forsvaret er sammensatte. Utfordringen er å finne den riktige balansen mellom stadig tjenestegjørende personell og reservister. Den aktive reserven skal trenes og øves som en integrert del av avdelingene, og kalles inn til tjeneste ved behov.

Langtidsplanen legger opp til at styrkestrukturen skal økes gjennom flere stående avdelinger og flere avdelinger med høyt innslag av reservister. På det sentrale Østlandet opprettes det flere nye mobiliseringsavdelinger. Det blir en ny militærpolitibataljon, en ny tung ingeniørbataljon, en bataljon for alliert understøttelse, og et nytt CBRN-kompani for håndtering av blant annet kjemiske, biologiske og kjernefysiske trusler. Også i Luftforsvaret blir det flere reservister, blant annet i baseforsvarsavdelinger og luftvernavdelinger.

Antall vernepliktige i førstegangstjeneste skal øke fra mellom 7000 og 8000 til nærmere 11.000 årlig. Verneplikten er selve grunnlaget for Forsvarets forankring i folket. Når 11 000 unge menn og kvinner avtjener førstegangstjenesten må samfunnet sørge for å få mest mulig igjen for investerte midler. Soldater som etter endt vernepliktstid inngår i en aktiv reserve vil være et betydelig tilskudd til forsvarsevnen, og styrke Forsvarets forankring i befolkningen.

I tråd med NROFs innspill
– Dette er i tråd med hva NROF har ment, en riktig blanding av reservister og stadig tjenestegjørende vil gi Norge en best mulig operativ effekt innen de økonomiske rammene Forsvaret har til rådighet, sier Forbundets president, Jørn Buø.

NROF ser positivt på arbeidet med å innføre en aktiv reserve i Forsvaret slik Elvenes viser til, og bidrar gjerne inn i arbeidet med å endelig utarbeide og innføre det kommende reservistkonseptet. NROF har i sine kommentarer til Langtidsplan for Forsvarssektoren (LTP) vektlagt behovet for å legge hele styrkestrukturen til grunn når en skal vurdere hvordan den daglige bemanningen skal se ut. Det betyr at man må ta utgangspunkt i hvordan Forsvaret skal se ut ved krise og krig, og skalere dette ned til hvordan Forsvaret må se ut for å løse sine oppgaver til daglig.

Pro Patria intervjuet i utgave nummer 5 2020 sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter om hvordan de arbeidet med nytt reservistkonsept, og har intervjuet sjef for avdeling V i Forsvarsdepartementet for årets førsteutgave om tematikken fra deres ståsted.

Reservister kan bidra

NROF mener at en reservist er mer kosteffektiv enn en heltidsansatt, men antallet og kompetanse må være tilpasset de operative krav som er gjeldende for den enkelte avdeling. Det medfører at avdelinger med høye krav til tilstedeværelse og reaksjonsevne vil ha behov for en annen sammensetning av stadig tjenestegjørende og reservister enn avdelinger med lavere krav til reaksjonsevne. Det er her viktig at reservisten kjenner avdelingen hvor han eller hun skal tjenestegjøre, og øves og trenes i sin rolle i aktuell avdeling.

– Reservister, som er godt organisert, utrustet og trent kan utvilsomt bidra til å forsterke og bidra ved overgang til krise og krig, sier Buø.

Ved å ha kvalifiserte soldater klare til å tre inn i avdelingene ved behov, forenkles forsterkning eller erstatning av stadig tjenestegjørende når det måtte være nødvendig. Bruken av reservister i strukturen er en kosteffektiv måte å få noe igjen for det Forsvaret investerer i personell, både stadig tjenestegjørende som av en eller annen årsak slutter og av personell som gjennomfører førstegangstjenesten.

I tillegg bør tanken om at tidligere tjeneste i Forsvaret, inkludert førstegangstjenesten, skal være den eneste inngangsporten til den aktive reserven, også utfordres. Alternative inngangsveier vil kunne være kostnadsbesparende og gi rom for å øke bemanningen.