Norske reserveoffiserers forbund feirer 125 år i 2021. I den forbindelse vil det jevnlig publiseres artikler knyttet til forbundets og reservistens historie frem mot jubileet i juni 2021.
Dette er artikkel nummer åtte i serien. Så langt har vi skrevet om reservistforbundets oppstart, reservistenes rolle i frigjøringen fra Sverige, første verdenskrig, mellomkrigsårene, oppstart av det nordiske samarbeidet, historien til vårt medlemsblad Pro Patria og reservistenes rolle under den andre verdenskrigen.
CIOR
CIOR, som er en forkortelse av organisasjonens franske navn La Confédération Interalliée des Officiers de Réserve, representerer interessene til over 1,3 millioner reservister i 34 land i og utenfor NATO. Organisasjonen ble stiftet i 1948 av reserveoffisersforeningene i Belgia, Frankrike og Nederland, og er tilknyttet NATO som en non-profitt og ikke-politisk organisasjon.
CIOR fyller primært to roller, nemlig å gi råd og støtte til NATO-alliansen når det kommer til reservistspørsmål samt å bidra til den profesjonelle utviklingen til reserveoffiserer.
CIOR møtes to ganger i året, med et sommer- og et vintermøte, og jobber gjennom flere komitéer som jobber med sine respektive ansvarsområder. En av disse, CIOR Strategic Communications Commitee, ledes for øvrig av Pro Patrias redaktør Roy Thorvaldsen.
Ta gjerne en titt på CIORs egne nettsider.
Norge og CIOR
I Norge begynte CIOR-historien i 1966, etter at CIOR inviterte norske reserveoffiserer til å slutte seg til organisasjonen. To år senere ble Norske Reserveoffiserers Fellesråd etablert, og samlet med det reserveoffiserersforeningene fra de ulike våpengrenene. Dette med bakgrunn i at kun en reservistorganisasjon fra hvert land kunne meldes inn i CIOR, og rådet ble tilmeldt CIOR som norsk representant den 23. januar 1968.
Sommeren 1974 er fellesrådet vertskap for CIOR og CIOMRs årlige sommerkongress, hvor 800 personer fra 12 land deltar. Kongressen blir også holdt i Norge i 1985, 1996 og sist i Stavanger 2010. I Stavanger fikk deltakerne nye utfordringer, da et av NROFs nyeste æresmedlemmer stod for deler av feltidrettskonkurransen. Håvard Lillegård sørget her for noen nye og minneverdige øvelser, blant annet hinderløype med sykkel.
Norge har hatt presidentskapet i CIOR tre ganger, sist i 2010-2012. Da var kommandør (R) Jon E. Tenvik president og oberst Knut Jahr generalsekretær. Det første norske presidentskapet var fra 1970 til 1972, med Per Birkevold som president og Niels Ebbesen som generalsekretær, mens andre gang var fra 1990 til 1992. Da var Torgeir Stensrud president og Petter Th. Bagstevold generalsekretær.
Her kan du lese mer fra CIOR-møtene i 2020.
Idrett
CIOR har en årlig sommerkonkurranse, milcomp, som en del av sommerkonferansen. Milcomp er designet for å teste sentrale infanteriferdigheter gjennom flere grener hvor lag fra de ulike landene konkurrerer i skyting, hinderløype, svømming og orienteringsmarsj.
Video fra Milcomp 2017
Disse konkurransene har alltid vært viktige for CIOR. Å utfordre lederskap og fysisk robusthet hos reservistene hos medlemslandene i CIOR gjennom vennskapelige konkurranser er en god inspirasjon for å holde kompetansen ved like. Fra 2010 kunne alle reservister delta på konkurransene, ikke bare offiserer. Dette ble gjort for å bedre reflektere et operativt miljø.
Medisinsk organisasjon
CIOMR, eller The Confédération Interalliée des Officiers Médicaux de Réserve, er en reservistorganisasjon for medisinsk personell i reserven og er tett knyttet opp til CIOR. CIOMR holder sine møter sammen med CIOR, og ble stiftet samtidig med CIOR. CIOMR kan på mange måter betegnes som den medisinske delen av CIOR, og jobber hovedsakelig med å fremme militærmedisinsk kompetanse på tvers av medlemslandene.
Leder av NROFs sanitetsutvalg, Johan Storm Munch, deltok på Mid Winter Meeting 2020 hos CIOMR i Brussel like før pandemien gjorde seg gjeldende.
Det startet med en workshop om «medicine in the underwater battlespace, hvor deltakerne ble oppdatert rundt hva som skjer med kroppen ved dykking og hvordan en kan arbeide med kroppen dersom noe går galt. Evakuering fra ubåt hadde et høyt fokus, og det ble gitt en innføring i historiske hendelser og en orientering om dagens beredskap.
– Workshopen var et høydepunkt på kongressen. Det ble avsluttet med katastrofeøvelse hvor vi var markører og behandlere av personell på en skadet ubåt, hvor evakueringskapasiteten var begrenset, sier Munch.
Det var i tillegg flere interessante foredrag, blant annet presenterte nederlenderne sitt syn på CBRN-risiko. Flyktningeproblematikk og militærets plass her ble viet en hel dags diskusjon.
Presidenten har ordet
Jørn Buø, president i NROF, ble invitert til å dele sine tanker om CIOR i forbindelse med denne artikkelen.
Jeg har deltatt i CIOR siden 2018 og vært norsk delegasjonsleder og visepresident i organisasjonen siden 2019. Det er som i andre multinasjonale fora med mange medlemmer ofte fokus på prosess, men jeg synes også at det spesielt under det britiske/estiske presidentskapet de seneste to årene har vært en meget positiv utvikling med fokus på endring og forbedring i tråd med både sikkerhetspolitisk utvikling og utviklingen i samfunnet for øvrig. Jeg er sikker på at organisasjonen vil seile trygt og tidsmessig videre i de to neste årene under et meget erfarent og dedikert tysk formannskap.
Videre har jeg positive forventninger til Estland som tar over roret i 2022. Jeg har jobbet med Estland både i CIOR og Baltic Sea Cooperation og esternes engasjement, kunnskap og samarbeidsvilje er rett og slett imponerende. I sin hovedstad Tallin gjennomførte de både sommerkongressen i 2019 og ekstraordinær kongress i 2020. På begge kongresser var landets president Kersti Kaljulaid tilstede på aktiviteter. Hun er en meget tydelig stemme i fremsnakking av reservister.
Det er naturlig nok mye gjenkjennbart fra NATO i CIOR, men jeg vil spesielt fremheve det nordiske samarbeidet som også i noen grad innebærer Estland. Det er min klare oppfatning og uærbødige påstand at de nordiske landene fremstår som samlende, meget faglige kompetente, løsningsorienterte og fremtidsrettet i CIOR. Dette kombinert med god dialog med alle andre nasjoner har gitt svært god nordisk og dermed norsk innflytelse. Det skal vi definitivt fortsette med. Det estiske presidentskapet fra 2022 gir en unik mulighet til dette. I tillegg har vi innenfor rammen av nordisk presidium uformelle og konstruktive diskusjoner om et fremtidig nordisk presidentskap i en eller annen form. Selv om de nordiske landene også her selvfølgelig blir noe påvirket av ulik sikkerhetspolitisk forankring og tilnærming slår det meg hvor sterke vi er sammen når vi representerer drøye 25 millioner innbyggere, har et tilnærmet felles språk og felles verdiforankring. Dette blir lagt merke til i CIOR, ikke minst av stormaktene USA, UK, Frankrike og Tyskland som vi alle har en meget god relasjon til. Dette er viktig da de alle har stort fokus på, og ser verdien av, reservister. Her kan NROF bidra både innenfor NORDEFCO og nordisk sikkerhetspolitisk og militært samarbeid i sin alminnelighet.
I den nye avtalen med Forsvaret er det tydeliggjort at NROF representerer både Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen i internasjonale fora som CIOR og Nordisk Reserveoffisers-presidium. Det er ikke en selvfølge for alle allierte og partnere, noen har flere reservist organisasjoner med ulik tilknytning. Dette gir oss troverdig og god innflytelse, og en utmerket mulighet til å fremme koordinerte norske interesser. NROF sørger også for å rapportere til FD og FSJ, samtidig som vi innhenter nødvendig informasjon og aktuelle føringer i forkant av besluttende møter.
I de ulike CIOR aktivitetene, slik som språkkurs og militærfaglig virksomhet og militær idrett er det viktig at vi deltar der hvor det har best relevans for Forsvaret og helst med delegater og representanter som har en rolle i vår egen styrkestruktur. Dette ønsker jeg å utvikle videre sammen med Forsvaret fremover. De samme gjelder for den medisinske delen CIOMR. Fremover ser jeg også for meg at NROF trapper opp deltagelse i CISOR som er søsterorganisasjonen for vårt spesialistkorps.
Det er også viktig at NROF til enhver tid har en korrekt, nøktern og spisset relevant internasjonal deltagelse som fokuserer på Forsvarets beste, slik at våre premissgivere opplever at vårt engasjement er en god og fornuftig investering.
