NROF
 

Pro Patrias historie

Vi har lenge forsøkt å finne en kortfattet historikk over Pro Patria. I våre arkiver har vi funnet teksten under som er skrevet av en ukjent hånd. Kjenner du igjen teksten, er vi interessert i å komme i kontakt med deg, slik at vi får kreditert forfatteren med riktig navn. 

Pro Patria: 
I forbindelse med at Vernepligtige Officerers Forening (siden 1975 Norske Reserveoffiserers Forbund) fikk sitt eget medlemsblad i 1924, foreslo Thor Odegard Omejer å gi foreningen et fast motto som kunne tjene som ledestjerne for hele dens virksomhet. Forslaget vant alminnelig bifall, og valget falt først på den latinske devisen Pro Patria Mori, som ordrett betød ”å dø for fedrelandet”. Intet mindre skulle avkreves av en reserveoffiser. 

Etter kort tid ble likevel frasen forkortet til det mer velklingende Pro Patria, som første gang stod å lese på bladets forside i oktober 1924. Dermed ble også betydningen mer politisk korrekt: VOF meldte seg til tjeneste ”for fedrelandet” – også i tider da det ikke primært dreide seg om et spørsmål om liv og død. 

Siden 1931 har devisen vært navnet på selve medlemsbladet. Omejer ble senere både formann og redaktør. Slik oppsummerte han i 1932 betydningen av foreningens stolte motto: ”Officerene i VOF må alltid la de små hensyn vike så vel internt som eksternt; de må aldri glemme, at de fylkes under kampropet Pro Patria. (…) De som styrer vår organisasjon vil i fremtiden, som før, alltid, når i tvil, la VOF tre i annen rekke; i første rekke kommer alltid kampen Pro Patria – i lojalitet, trofasthet og ureddhet.” 
 
 
Skriv ut